obligat

å obligere

Verb i grunnform.

Det er nødvendig å obligere seg til å møte opp.

Verb

Grunnform: obligat

Obligate betyr å være nødvendig eller pålagt. Det kan være en betingelse som må oppfylles for å nå et mål eller å fullføre en oppgave.

De to obligata i symfonien er svært vakre.

Det er mange obligater i dette musikkstykket.

Det er nødvendig å obligere seg til å møte opp.

Jeg har obligert meg til å fullføre prosjektet.

Jeg obligater meg til å gjøre jobben.

Jeg obligerte meg til å møte opp i går.

Obligat er en viktig del av denne komposisjonen.

Obligatet i denne sangen er en flott melodi.

Bokmål og Nynorsk er to sider av norsk språk. Utforsk deres opprinnelse, struktur og bruksområder i denne sammenlignende artikkelen.

Norsk språk spiller en avgjørende rolle i utdanningssystemet. Her er noen punkter å vurdere: Kulturell identitet, kommunikasjon, og læringsprosess.